Asfalt og såre føtter

Det skal ikke bli mye syting underveis tenkte jeg, men jeg må innrømme at jeg ser fram til å bli kvitt de elendige joggeskoa jeg går med! De har så langt bidratt til noen idiotiske rekorder; både i antall og størrelse… – ja, jeg snakker om vannblemmer (omdøpt til vannballonger).

Elva Lygna er vakker med sine grusbanker. Den ser ut til å ha presset seg mellom bratte skogkledde berg. Det er visst fisk i den også! Vårt fiskeutstyr ligger i Kyrkjebygda – men hvorfor ser vi ingen andre fiskere mon tro?

Å gå langs en svingete asfaltvei uten fortau er jo litt slitsomt til tider – men omgitt av små gamle hvitmalte stuer og en lett sommerbris – kommer både såre føtter og asfalten litt i skyggen.