Historisk fiskevandring langs Telegrafruta

Saltfjellet innfridde! Lite dekning, men du verden for en variert natur – fristende moltemyrer var det også.

Det var historien ja – det er fascinerende å gå omtrent 150 år tilbake. Det var faktisk fiskeriene i Lofoten som var drivere på 1800-tallet for å få på plass en kommunikasjon. I 1866 besluttet Stortinget å bevilge penger til bygging av telgrafruta fra Trøndelag til Lofoten. Telegrafruta over Saltfjellet er en del av denne satsningen.

Telegraflinja hadde behov for tilsyn og vedlikehold, og de som hadde tilsyn hadde behov for overnatting og ly for vind og vær. På slutten av 1800-tallet ble der derfor satt opp flere telegrafstuer som gav husly for tilsyns- og vedlikeholdsarbeidere. De fleste av disse brant ned – men er blitt bygget opp igjen og lever i dag videre som DNT-hytter. I tillegg er det blant annet to flotte steinhytter (i regi av Statsskog) og mange stolpefundamenter å se.

Telegrafruta ligger vest for E6. Bjøllovatnene og elva sør for vannet er også kjent for godt fiske – så jeg gikk med ryggsekk og fiskestang deler av ruta.

Jeg gikk opp Bolna og var innom Krukki-, Midti- og Bjellåvasstua.

Midtistua fungerte blant annet som stolpelager.

Midtistua – gammel hytte til venstre.

I dag har turen gått nord-øst og tilbake til E6 og rettere bestemt Nordnes camping.

Etter hvert styrer jeg nå over mot Sulitjelma – men det blir nok litt fiske og logistikk først.

Til slutt noen inspirerende postkasser på veien hit:

Jeg må vise en forstørret utgave av min favoritt:

Har spist den lokale lefsa her på Kroa. Den serveres med varm med prim (mer som smeltet brunost). Den kunne også serveres med rømme og smør i tillegg – så da ble det full pakke: prim, rømme og smør! Nam! Herlig å tenke motsatt av det normale: hvordan kan jeg få i meg mest mulig kalorier?